Faktakunnskaper om religionens gudsbegrep og hvordan man praktiserer sin tro

·

 

  •  De store teitiske tradisjonene er shivaismen, vishnuismen og shaktismen.
  • Hinduismen har flere guder og alle guden har sine oppgaver i verden.
  • De tre som er oftes konsentret om er Brahma, Vishnu og Shiva. 
  • De er skaperen, opprettholderen og ødeleggeren. Sammen danner disse gudene en grunnkraft som kalles Brahman som betyr verdensjelen. Brahman er overalt og i alle ting. 
  • Vishnu, Shiva og Dvii, gudinnen Durga er de tre gudene som har dominert de siste to tusen årene. Alle tre er svært sammensatte skikkelser.   
  •  Gud er både kvinne og mann. Gud fremstilles derfor ofte som et par; Shiva og Shakti, Krishna og Radha, Rama og sita, Vishnu og Lakshmi. Fortellinger om Gud og Gudinnenes atskillelse og forening.
  • I hinduismen tror de ikke bare på en gud som som de gjør i kristendommen og Jødedommen men de tror på mage flere. 
  • Hinduismen har til felles med buddhismen er at begeg religionene tror på mer en 1 gud. 

 

·       

                                                                                          Shiva                                                                                                                                      

 

http://mesosyn.com/hindu-cha.html 

  • Shiva fremstilles som oftes som en asket og er smurt inn med aks efra likbålet som et tegn på at han er uberørt av menneskelivets lidenskaper. 
  • Han sitter ubevegelig blandt Himalayas øde fjell i dyp indre konsentrasjon. Gjennom håret hans renner den hellige elven Ganges fra himmelen ned på jorden. 
  • Shiva er også familiefar og veksler mellom liv som asket og samliv med Parvati som er fjellets datter. 
  • Shiva har to sønner, Ganesha som har et elefanthode og Skanda. 
  • For shivaistene er Shiva en skaper, opprettholder og ødelegger.
  • Kilder: https://snl.no/hinduisme http://religioner.no/ressurser/fagartikler/hinduisme/

 

                                                                       Hvordan man praktiserer sin tro 

  • De fleste hinduer tror på en øverste sjel eller ånd, eller Brahman. 
  • Brahamn har ingen form eller skikkelse, men er overalt hele tiden, i alle ting. 
  • De tre hovedgudene er brahma, Vishnu og Shiva. 
  • En hindu kan tilbe en gud, mange guder eller ingen guder i det hele tatt. 
  • Avatar er når gudene kommer i forskjelige menneskeformer til jorden. 
  • Brahma er skaper av universitetet og han er alle guder og menneskers far. Han er den første av gudene i den hinduistiske "treeninghet" sammen med Vishnu og Shiva. 
  • Han regnes som idag som en visdomsgud for hinduene. 
  • Hinduene tror på gjenfødelse og karma. Karma er vis du gjør en god handling får du noe godt tilbake og omvent. 
  • Gjenfødelsen kalles moksha. De tror at vis de har god karma så blir de gjenfødt som noe bra. Men viss de har dårlig karma kan de bli gjenfødt som noe dårlig som eksempel et insekt. 
  • Dette tror hinduene på og det er viktig for derres religion og tro. 
  • I kristendommen så tror de at du kommer til himmmelsen og lever viss du har gjort noe bra, men viss du har vært en dårlig person kommer du til helvete. Dette er en liten likhet mellom hinduismen og kristendommen. 
  • Buddismen tror også på gjenfødelse som hinduismen gjør. 
  • http://skanetrafikant.blogspot.no/p/hinduism.html

 

Særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk

Særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk i Hinduismen og sammenligninger med jødedommen, kristendommen, islam og buddhismen.

Kunst: I den hinduistiske kunst er det mye avbildet de mange gudene religionen har, i motsetning til Islam hvor det ikke er lov å avbilde deres profet. Hensikten med å bruke gudene i kunsten sin er å symbolisere gudenes tilværelse. Med gudenes forskjellige og spesielle utseende blir kunsten ofte fargerik med forskjellige former og fasonger. I hinduistisk kunst ser man lite av ting som har skjedd, i motsetning til hva man gjør i kristendommen, hvor man ofte ser bilder av historiske hendelser, fks. bilder av Jesus og ting han gjorde (Eks. bilde av hans siste måltid med disiplene). På bildene under kan du se eksempler på hinduistisk kunst. Man kan se at det er fargerike bilder med forskjellige former og fassonger på alt. Man ser også på gudene at de har flere armer og elefantneser, noe gudene i de andre fire verdensreligionene ikke har. 


// Bilde 1 // Bilde 2 //


Arkitektur: 
Hindutempelet er et sted hvor hinduistene kan tilbe gudene sine. Du finner templer i ulike størrelser og fasonger med ulik kunst og utforminger. Men man finner også likheter i de aller fleste templer. En likhet er hvordan tempelet er bygget opp. Man finner likheter i mønster i rommene, utformingen og plassering i forhold til hverandre og omverden. En annen likhet er at de aller fleste hindutempler er bygget i stein. Rommene inne er ofte firkantet, noe som kan symbolisere de fire verdensretningene. På veggene finner man ofte dekorasjoner, gjerne utskjæringer av religiøse symboler.  

Toppene på templene kan variere veldig, men også her finner man likheter etter hvilken type stil tempelet har. De to mest brukte i dag er nagara-stilen og dravida-stilen. Førstnevnte har høyt og avrundet tak med lite dekor på. Dravida-stilen er mer pyramideformet og har en hel del dekorasjoner og kunst på.


Fra venstre: // Nagarastil // Dravidastil //

Musikk: Hinduismen er en av de religionene som legger størst vekt på musikken. På 1300-tallet delte musikken seg i to retninger: karnatisk (sør-India) og hindustani (nord-India, Bangladesh og Pakistan). Hindustanimusikken har blitt påvirket av arabisk og persisk musikk, og det skal ikke mye trening til for å kunne høre forskjell på den karnatiske musikken og hindustanimusikken. Tekstene i hindumusikken er hellige tekster som vedaene (de eldste indiske tekstene vi kjenner) og Mahabharata (hellige episke diktninger). Sangene handler mye om de mange gudene som religionen har. I musikken deres bruker de også instrumenter som er tilknyttet de forskjellige gudene. To eksempler på dette er at Shiva er tilknyttet trommene og Krishna tilknyttet til fløyte.

Nedenfor ser du et eksempel på en hinduistisk sang. Det er en sang fra Bhakti-bevegelsen. Bhakti er et hinduistisk begrep som betyr et personlig gudsforhold preget av kjærlig hengivenhet fra tilbederens side. Bhakti-bevegelsen er spessielt rettet mot gudene Shiva og Vishnu.


//video//
Sammenligninger: 
Man finner likheter med kunsten i alle de fem verdensreligionene. En likhet er at alle religionene har symboler som symboliserer noe innenfor deres tro, noe som er et tegn på hva de tror på. Det som er forskjellig derimot er hvordan disse forskjellige symbolene ser ut. Et symbol i kristendommen kan være et kors, som symboliserer korset Jesus ble hengt på, som er et symbol som ikke blir brukt i hinduismen, i og med at de ikke tror på Jesus. Et symbol felles for andre religioner enn hinduismen er ei ku. Kua er et symbol også i buddhismen. 

 

En forskjell med kunsten til de forskjellige religionene er at de har avbildet guden/gudene. I hinduismen finner man en haug med bilder og skulpturer av gudene, noe man ikke finner i Islam, fordi det er ulovlig å avbilde deres Gud. I likhet til hinduismen, har også jødedommen, kristendommen og buddhismen kunst av gudene deres (i buddhismen har de av Buddha, som ikke var en Gud men en tidligere prins).

En kontrast i arkitekturen til de forskjellige religionene er hvordan deres hellige hus er bygget. Hinduistenes tempel ser ikke likt ut som fks. en moské, som har sine særegne ting, som mihrab, minbar og dikka. Dette er noe verken hinduistiske templer eller de andre religionenes hellige hus har. En likhet er at buddhismen også har tempel som sitt hellige hus. Dette er en forskjell fra Islam, Jødedommen og Kristendommen, som har moské, synagoge og kirke som sine hellige hus.

 

En stor likhet med musikken i alle de fem religionene er at alle har religiøs musikk som er knyttet til deres hellige skrifter. En ting som er spesielt for hinduistene, som ikke de andre religionene gjør, er hvordan de knytter instrumenter til de forskjellige gudene.

 

Av Andrea

Rituelle skikker og historisk utvikling

RELIGIØSE SKIKKER


Skikker er tradisjonelle handlings- og atferdsmønstre som spiller en viktig rolle i menneskenes sosiale liv og utgjør en del av livsmønsteret. Sikker finner man på alle livets områder, mange oppstår innen for religion. Mange skikker lever videre etter at det har blitt grunnlagt, men de fleste forandres gradvis etter tid eller hvis nye skikker oppstår.

 

Hinduene har ingen hellig ukedag (som for eksempel søndag), i stedet har de flere helligdager knyttet til fullmånen, nymåne og fødselsdager til gudene dems.

Den eldste feiringen i hinduismen er Divali. Divali er festen hvor hinduene feirer lysets seier over det mørke, denne feiringen holdes i oktober og november. På denne tiden av året står det lys i vinduer og døråpninger til alle hinduene.



http://no.wikipedia.org/wiki/Divali



I mars/april feires det at den onde heksen Holika ble brent på bålet og at fargene kom tilbake etter vinteren. Denne feiringen blir kalt Holi. Den starter når en dukke som representerer Holika blir brent, etter at vinteren har tatt farvell.



https://heleneurhaug.files.wordpress.com/2013/06/india-29.jpg



Innenfor de andre religionene er det ganske annerledes. I kristendommen har de ikke mange fester/festivaler men mer helligdager (eks. første og andre påskedag, søndag til å dra til kirken å dra på gudstjenester). I Buddhismen har man bare en del regler som må følges som tradisjon for å oppnå nirvana (som vil si de må følle de 8 stegene i livetshjul). I Jødedommen har de en del feiringer likt som i Hinduismen der de feirer viktige hendelser med ofte fester (eks. Hanukka, Sabbat og Jom Kippur). 

DEN HISTORISKE UTVIKLING

http://www.spreadshirt.no/hinduisme+t-skjorter


Utviklingen til Hinduismen er vanlig å inndele i fire hovedperioder, og i hver periode kommer det inn nye tanker som har vært med å forme dagens hinduisme: 

1. Vedisk periode: ca. 1200 f.Kr. hadde vedisk religiøs tradisjon slått rot i India. På denne tiden var det særlig læren om at det fantes en evig verdensorden som skulle opprettholdes gjennom ofringer til guder og gudinner som var viktig. Verdensordene besto av regler og lover som gjaldt for alt (universet, naturen og alt levende). Alle ting hadde regler for hvordan de skulle være og det gjaldt å følge reglene slik at det ikke ble kaos i verden. 

2. Asketiske grupper: På 700-tallet f.Kr. oppsto det egne asketiske grupper i deler av India. Disse gruppene mente de kunne komme fram til sann viten om hvordan verden og menneskene var, ved hjelp av askese og meditasjon. De mente at menneskene ble gjenfødt et utall ganger. Menneskets handlinger avgjorde hva man ble gjenfødt som. Etter hvert ble også mange fra presteklassen med i disse asketiske gruppene. 

 

3. Bhaktibevegelsen: Ved å rette all sin oppmerksomhet mot én gud kunne man oppnå frelse. Nå var det ikke bare de øverste klassene eller asketene som kunne bli frigjort fra gjenfødelse. Alle, uansett klasse og kjønn, kunne oppnå dette gjennom tilbedelse. Vi kan finne røttene til tanken om tilbedelse av en bestemt gud i Bhagavadgita, eller Herrens sang, som den også kalles. Det var særlig gudene Vishnu og Shiva som ble gjenstand for en slik tilbedelse, senere også Gudinnen. Hinduene som dyrker Gudinnen, ser de forskjellige gudinnene som ulike former av én gudinne, Henne. 


4.  Fremmede herskere: Fra slutten av 600-tallet og framover ble India angrepet av ulike muslimske ledere. I perioder fram til midten av 1700-tallet var hele eller deler av India under muslimsk herredømme. Hinduismen som religion besto likevel. Fra midten av 1700-tallet var det britene som fikk større og større innflytelse og gjorde etter hvert det som i dag er India, Pakistan og Bangladesh til engelsk koloni. I 1947 ble India og Pakistan selvstendige stater. Øst-Paksistan løsrev seg fra Pakistan og ble egen stat under navnet Bangladesh i 1973.

 

-Emma

 

Les mer i arkivet » April 2015
hits